Sniktitt bak kulissene: Dogger Bank havvindpark tar form

– Det er mye aktivitet på gang, og vi har hatt et værstopp de siste par dagene, men de er tilbake der ute nå. Vi hadde opptil fem meter signifikant bølgehøyde, noe som er dypt ubehagelig, sier han, med en sjømanns underdrivelse.

– Det er ikke veldig dypt der ute, kanskje bare 25 meter i enkelte områder på selve banken. Dét er grunnen til at bølgene blir så store, og fordi det er store, lange innslag fra nord og sør, forklarer han.

Vi dveler ikke ved ironien med sterk vind som påvirker byggingen av en vindpark, men vender oss i stedet til selve turbinene. Det vil være første gang at de gigantiske 13 MW GE Haliade-X-turbinene blir tatt i bruk offshore.

Historien fortsetter nedenfor

Gigantiske turbiner

Haliade-X-turbinen på 13 MW er så stor at bare én omdreining av bladene kan forsyne et hjem i Storbritannia i to dager. Når samtlige 277 av disse gigantene er i drift, vil de kunne levere fem prosent av Storbritannias strøm.

Kombinasjonen av en større rotor, lengre blader og høyere kapasitetsfaktor gjør Haliade-X mindre følsom for vindhastighetsvariasjoner, og øker evnen til å generere mer kraft ved lave vindhastigheter.

Og størrelsen? 260 meter, nesten dobbelt så høy som London Eye — så det er ikke småtteri å montere en slik turbin midt ute i Nordsjøen.

– Monopælene laget av SiF Nederland er kjempestore, sier Kaimes.

Monopæler er de tunge stålfundamenter formet som rør som påles ned i havbunnen for å støtte vindturbinen og motstå kreftene fra vind, bølger og strømmer.

– De er åtte meter i diameter, og avhengig av hvor de skal brukes, kan de veie mellom 1100 og 1500 tonn hver. Det er ingenting ved dette prosjektet som ikke er forbløffende, sier han og gestikulerer.

Han formidler med innlevelse og er vant til å vise fram prosjektet for besøkende og media, men er kledelig beskjeden – «jeg har et perfekt radioansikt», fleiper han.

Et areal tilsvarende Norfolk-fylke

– Vi har ADS-B, Automatic Dependent Surveillance, der flyene selv kringkaster sin posisjon, og som er det du kan se på FlightRadar på telefonen din. Vi bruker dette hovedsakelig til å spore helikoptrene, og AIS på skipene, slik at vi kan spore alle posisjonene samtidig i sanntid på samme kart, sier Kaimes og peker på skjermene. Han griper fatt i musa for å vise oss mer.

– Når du zoomer ut kan du se hvor enormt Doggerbank-området er – det kan sammenlignes med Norfolk-fylke, sier han. – For flere tusen år siden bodde det mennesker der ute, og du kunne gå tørrskodd fra England til Norge.

Begrenset fiske

Doggerbank er en stor sandbanke i Nordsjøen, og i perioder med lavere havnivå for titusenvis av år siden ville den fremstått som tørt land eller grunt vann.

Selv om området lenge har vært kjent av fiskere for å være en produktiv fiskebank, er bunnmiljøet i dag beskyttet for å bevare naturtyper som er viktige for biologisk mangfold.

– Det er ingen bunnforstyrrende fiskeaktivitet eller noen form for tråling tillatt på Doggerbanken, sier Kaimes. – Det er en vedtekt som tillater en viss fiskeaktivitet der ute, men da i form av hummerteiner og så lignende, sier han.

Det spraker i VHF-radioen.

– Ett øyeblikk, sier han. – Hva er meldingen din, over?

– God ettermiddag, vi forlater vindparken klokken ett-tre og fortsetter til ABLE Seaton klokken ni i morgen tidlig.

Det er kapteinen på vindturbininstallasjonsfartøyet «Voltaire», et 21.000-tonns jack-up fartøy.

Skipet har lange ben for å løfte skipet opp av vannet og stå stødig på havbunnen mens vindturbinene monteres. Kranen på fartøey kan løfte hele 3000 tonn og nå høyere enn Eiffeltårnet.

Nå har Voltaire satt kurs mot Hartlepool for bunkring, lasting og nye forsyninger.

Historien fortsetter nedenfor

Ulike generasjoner skulder-til-skulder

I Hartlepool, drøyt 60 km sør for Dogger Bank Wind Farms operasjonsbase i Newcastle, er ABLE Seaton havn et fascinerende sted å observere forskjellige generasjoner offshore-energi skulder-til-skulder.

Her får supplyskip service; utrangerte plattformer plukkes fra hverandre; og i det siste, har havnen blitt et lager og en logistikkbase for havvindindustrien. Alt dette befinner seg midt i et naturreservat og verneområde. Her trives offshoreindustri og beskyttede dyrearter side om side.

Fortøyd til kai ved siden av mindre skip er «Voltaire» et imponerende skue med sine fire oppjekkbare ben i hevet stilling, enorme overgangsstykker (turbintårn) stående på dekk, og stabler med turbinblader stablet i rammer.

Nacellen: der all magien skjer

På dekk står også tre gigantiske Haliade-X-naceller, som kan sammenlignes i størrelse med seks dobbeltdekker London-busser og veier over 600 tonn hver. Dette er «maskinrommene» på toppen av tårnene der all magien skjer i vindturbinen: navet og pitchkontrollmotorene for bladene, kraftgeneratoren, sensorer, elektronikk og datamaskiner som styrer turbinens orientering, og om nødvendig, stopper rotoren i ekstremvær for å forebygge skader.

Selv om Haliade-X er konstruert for bruk offshore, er dette første gang GE tar i bruk 13 MW-utgaven av Haliade-X-turbinene i denne typen miljø.

Første kilowatttimer

– Grunnen til at det har tatt litt tid er fordi vi prioriterer sikker og riktig installasjon, særlig grundig høyspenningstesting og kvalitetskontroll, forklarer Kaimes Beasley.

Og 10. oktober kunne vi annonsere første kraft fra turbinene til havs. Det er en milepæl for energisikkerhet, sysselsetting og Storbritannias grønne omstilling – og dersom vi skal nå netto null, vil det være behov for mange flere slike vindparker.

Derfor håper vi at Dogger Bank bare vil være et springbrett til enda større prosjekter i fremtiden.