De er langt til havs. Men likevel tett på livene våre.
(UTC)
Våre energiløsninger
Personer og perspektiver
Før oljen kan pumpes om bord, må mannskapet på «Eagle Balder» hente opp lasterøret fra dypet og koble det til baugen.
Tekst og foto: Colin Dobinson, Equinor
Bøyelastere: skipene vi ikke klarer oss uten?
Ute i Nordsjøen arbeider spesialiserte sjøfolk de færreste av oss kjenner til, men som hverdagen vår likevel er avhengig av. Vi dro til sjøs for å møte noen av dem — og for å følge en helt spesiell last fra havbunn til raffineri.
Gullfaks, 4. mai 2026: Oljeplattformen som for et par minutter siden tårnet foran oss i nattemørket løses gradvis opp i snødrevet. Bare arbeidslysene kan skimtes nå. Kaptein Arne Hermundsli (36) på oljetankeren «Eagle Balder» — også kjent som en bøyelaster eller shuttle tanker — flytter knapt blikket fra radarkonsollen.
– Hvis du spør folk på gata, er det ikke mange som har hørt om bøyelast. Men dette er egentlig kritisk infrastruktur for samfunnet, sier han, mens han finjusterer kursen med joysticken.
Snøværet slår inn over broen på «Eagle Balder» idet skipet nærmer seg Gullfaks-feltet.
Etter mange år på bøyelastere kjenner Hermundsli rytmen i Nordsjøen godt. Nylig mønstret han på «Eagle Balder» etter over et tiår på søsterskipet «Eagle Bergen» — i en del av sjøfarten der erfaring og spisskompetanse betyr alt. Nå nærmer vi oss Gullfaks for å hente olje.
Nå glir vi stadig nærmere lastesonen på Gullfaks-feltet, der enda en last med råolje venter.
Bøyelasterne er som et flytende rør som bringer energi til Europa. Uten skipene stopper samfunnet
Arne Hermundsli
Kaptein (Master Mariner) på «Eagle Balder»
– Dette er en veldig spesialisert del av sjøfarten. Du kan ikke bare ta en offiser fra et forsyningsskip og sette ham inn her. Det tar mange år å bygge opp kompetansen innenfor bøyelast. Kursene er lange og kostbare, og du må forstå alt fra lasting og lossing av råolje til eksplosjonssoner og sikkerhetssystemer, sier han.
Og nå er det en travel bransje.
– Før kunne man ligge på anker i perioder, sier Hermundsli. – Det er det slutt på nå. Det er mange skip, og markedet er sprengt. Vi bringer energi fra Nordsjøen ned til hele Europa, og det er kontinuerlig drift, sier han.
Hva er en bøyelaster?
Bøyelastere er spesialbygde tankskip som henter råolje direkte fra offshorefelt ute i havet. Oljen pumpes ombord fra oljeplattformen gjennom et rørsystem i baugen mens skipet holder posisjon ved hjelp av dynamisk posisjonering. Skipene kan frakte rundt 800.000 fat olje per last og frakter den videre til raffinerier og terminaler i Europa.
Bøyelasterne ble utviklet for forhold i Nordsjøen, der vær, bølger og store avstander gjorde tradisjonelle lastebøyer og rørledninger mindre praktiske. Den nyeste generasjonen er resultatet av et tett og langsiktig samarbeid mellom Equinor, rederier og maritime fagmiljøer.
Foto: med tillatelse fra AET Tankers
Gullfaks by night
Klokken nærmer seg midnatt idet vi glir inn i lastesonen noen hundre meter fra Gullfaks A. Snøværet har lettet, og natten ligger klar og stille over feltet.
Rundt oss ligger installasjoner med kjente navn som Statfjord, Oseberg og Snorre — et nabolag av giganter adskilt av hav.
VHF-radioen spraker med beskjeder mens plattformlysene speiler seg i havet — livstegn fra industrisamfunnet der hundrevis av mennesker arbeider offshore. Dypt under oss, lagret i enorme betongcellene i understellet på havbunnen, venter millioner av fat med råolje på å bli hentet opp.
Men her finnes det ikke lenger noen lastebøye å fortøye til. Og det slippes heller ikke anker. Teknologien har gjort begge deler overflødige.
Skipet som aldri ankrer
I stedet endrer lydbildet om bord seg. Vibrasjonene fra hovedmotorene avløses av summingen fra generatorene idet skipet aktiverer en av sine viktigste funksjoner: dynamisk posisjonering.
Under skroget senkes tre dreibare propellsøyler fem meter ned i havet som gigantiske stavmiksere. Ved hjelp av satellittnavigasjon, sensorer og datastyrte propeller kan skipet holde seg nesten helt stille uten anker eller fortøyninger. For «Eagle Balder» og søsterskipene er dette selve forutsetningen for moderne offshorelasting — og for at store oljelaster kan hentes direkte fra felt langt ute i havet.
Dette er «Eagle Balder»
Med sine 277 meter er «Eagle Balder» lengre enn to og en halv fotballbane. Fullastet kan skipet frakte rundt 844.000 fat råolje — tilsvarende volumet i 54 olympiske svømmebasseng.
Bygget for AET i 2020 på langtidskontrakt for Equinor, og opereres av AET og OSM Thome.
Opererer på norsk og britisk sokkel, inkludert Nordsjøen og Barentshavet.
Kan drives både med LNG og gjenvinner VOC-gasser fra råoljen, som brukes som drivstoff om bord. Sammen reduserer løsningene CO₂-utslippene med opptil 48 prosent sammenlignet med tilsvarende fartøy bygget i 2008..
Bilde med tillatelse fra AET Tankers
– Begynner det med kaos, slutter det med kaos
Ansvarlig for lasteoperasjonen er overstyrmann Arnvid Myklebust (36), som med lavmælt ro holder orden på mennesker, maskiner og millioner av fat råolje.
– Skipperen har det overordnede ansvaret, men overstyrmannen har mye av den praktiske dagligdriften – lasting, lossing, planlegging, tester og sjekklister, sier han.
«Her må du være en god potet og ha litt kunnskap om veldig mye» sier overstyrmann Arnvid Myklebust, her på kontrollrommet for lasteoperasjoner.
– Det er mye som skal utføres til riktig tid. Det kan være hektisk, men man trives jo med ansvaret, sier han. – Det er både kjemikalieanlegg, kraftanlegg og prosessanlegg overalt om bord. Her må du være en god potet og ha litt kunnskap om veldig mye. Men vil du ha en sikker jobb, så er dette en trygg bransje.
– Equinor stiller krav til mannskapet om bord – både til erfaring, kurs og kompetanse. Det er tydelige krav til hvordan ting skal gjøres, og det er bra. De har også gjort det til et krav at det skal brukes skandinavisk språk på broen. Det handler om sikker kommunikasjon og om at folk forstår hverandre.
– Equinor har også egne inspeksjoner og vetting, den omfattende kvalitetssikringen og godkjenningen av fartøyene som opererer for oljeselskapene, for å se at vi opprettholder kravene som forventes av oss, sier han.
Har du et skip der ting fungerer godt, er det aldri bare én mann som står bak. Det er laget og samspillet som driver skipet.
Arnvid Myklebust
Overstyrmann på Eagle Balder
Mannskapet henter lasterøret om bord
Karusellkontroller
Viser nummer 1 av 6
Slangen fra dypet
Det er over midnatt når annenstyrmann David Manukyan (32) samler arbeidslaget til et kort «toolbox»-møte før lasteoperasjonen begynner. Slike sikkerhetsbriefinger er fast rutine om bord og brukes til å gå gjennom roller og risiko før krevende operasjoner. Målet er at alle skal vite nøyaktig hva de skal gjøre — og hvordan det skal gjøres trygt. «Eagle Balder» har ikke hatt personskader siden den kom i drift.
Mannskapet søker dekning i baugrommet mens en line skytes over fra standby-skipet. Så løfter «Eagle Balder» den flere titalls tonn tunge lasteslangen om bord med egne vinsjer.
Med jernstenger og faste hender dytter mannskapet trossene på plass på trommelen mens slangen løftes mot koblingen. Når låsene smeller igjen, samler de seg rundt dampradiatorene og sender sjokoladeplater fra hånd til hånd. Selv i mai er natten kald her ute. Først etter trykktestingen kan mannskapet trekke til køys — og lastingen begynne.
Morgenstund har gull i munn
Når solen stiger på himmelen neste morgen, pågår lastingen fortsatt for fullt. Selv med opptil 12.000 kubikkmeter råolje i timen tar det nær et døgn å fylle tankene om bord på «Eagle Balder».
Og lasten som nå pumpes om bord markerer en milepæl: oljelast nummer 5000 fra Gullfaks siden produksjonen startet i 1986. Anledningen markeres med bløtkake levert ut til skipet med SAR-helikopter — tatt imot med brede smil av kaptein og bosun på dekk.
Lasten — 799.091 fat råolje — er bestilt av energiselskapet St1 og skal til raffineriet i Göteborg, der den skal foredles til bensin, diesel, flydrivstoff og marint drivstoff for det nordiske markedet.
Men kanskje er det dette lasten først og fremst representerer: en liten del av det langt større systemet som binder norsk sokkel til Europa. En påminnelse om hvor tett hverdagen på land fortsatt er knyttet til havet her ute.
Feirer Gullfaks-last nummer 5000
For å markere milepælen får «Eagle Balder» besøk av et SAR-helikopter som trener på å fire en redningsmann ned på dekk — med bløtkake til besetningen.
Karusellkontroller
Viser nummer 1 av 3
5000 oljelaster fra Gullfaks
Tidlig i mai leverte Gullfaks i Nordsjøen oljelast nummer 5000. Da produksjonen startet i 1986, var planen drift fram til rundt 2007. I dag sendes det fortsatt ukentlige oljelaster fra feltet.
Så langt har Gullfaks produsert rundt 2,8 milliarder fat oljeekvivalenter — nesten dobbelt så mye som opprinnelig estimert.
Det er kveld før lastingen er fullført og slangen koblet fra. Ved halv ni-tiden setter «Eagle Balder» kurs sørover mot Gøteborg, flere meter dypere i vannet enn da vi kom.
Farten bestemmes av Equinors shippingkontor, og med neste last allerede ventende på Norne-feltet flere dagers seilas unna, holder «Eagle Balder» høyere fart enn normalt: 12,5 knop, eller 23 kilometer i timen. Til havs styres skipet i stor grad av autopilot, men broen står aldri tom. Systemet holder kursen stødig — men det flytter seg ikke for andre fartøy.
Her møter vi tredjestyrmann og vakthavende offiser Timmy Christiansen (26). Til tross for sin unge alder beveger han seg med den rolige tryggheten som kommer av flere års erfaring i Nordsjøen. Han har jobbet på bøyelastere siden 2018.
– Til syvende og sist havner alt på broen – det er her ansvaret ligger. Vi har svært kompetente folk om bord og en sterk sikkerhetskultur. Equinors krav er tydelige og godt forstått av alle, sier tredjestyrmann Timmy Christiansen.
– Faren min jobbet på bøyelaster. Jeg visste alltid at det var dette jeg ville, sier han. – Nå kunne jeg ikke tenkt meg noe annet. Å sitte på land med åtte til fire-jobb er ikke noe for meg. Her våkner du på jobb. Det er en egen måte å leve på.
Christiansen beskriver både friheten og utfordringene med fireukers-turnusen til sjøs — og hvordan mannskapet blir tett sammensveiset over tid.
– Noen ganger blir det nesten som en familie nummer to. Vi følger med på hverandres liv.
Vi må begynne å rekruttere allerede på ungdomsskolen. Det er ikke så mange som vet om bøyelastere, vi går litt under radaren.
Timmy N. Christiansen
Tredjestyrmann
Han er opptatt av at for få ungdommer vet om maritime yrker generelt, og bøyelaster spesielt. – Det er nesten ingen som vet om sjøfart som karriere. Det er mangel på folk, og du trenger nesten ikke søke – de ringer deg.
– Når alt kommer til alt, så er vi bøyelastfolk
Blant dem som arbeider aktivt for å rekruttere nye folk til bransjen, finner vi Bjarte Kvinge-Askheim, fleet manager i OSM Thome.
OSM Thome opererer «Eagle Balder» for Equinor på vegne av AET Tankers. Etter mange år til sjøs på bøyelastere har han gått i land, og koordinerer nå fire fartøy i flåten fra kontoret i Arendal.
– Det er viktig å vise unge folk at vi ligger helt fremst på teknologi og miljø. Dagens unge er mer opptatt av dette enn noen generasjon før dem, sier han.
VOC-anlegget samler opp gassene som fordamper fra råoljen og bruker dem som drivstoff om bord. Det er bare en håndfull skip i verden som har denne teknologien, sier han.
Bjarte Kvinge-Askheim
Fleet Manager (flåtesjef) at OSM Thome
– Utslipp og bærekraftig utvikling er svært viktig for oss. Vi arbeider kontinuerlig med prosjekter som skal redusere utslippene fra skipene. VOC-anlegget om bord gjenvinner gassene som oppstår under lasting og bruker dem som drivstoff i stedet for å slippe dem ut i atmosfæren. Det er avansert teknologi, og det er bare en håndfull skip i verden som har dette om bord. Vi er stolte av å være i front på denne utviklingen, sier han.
– Når vi har sterke samarbeidspartnere i Nordsjøen, som Equinor og de andre operatørene, gjør det det mulig å drive denne utviklingen videre. Å redusere utslipp er i praksis en forutsetning for å kunne operere i denne næringen, sier han.
Det svarte gullet går i land
Gullfaks-last nummer 5000 har nådd veis ende — i hvert fall for denne gang. «Eagle Balder» fortøyes ved oljeterminalen på Torslanda utenfor Gøteborg, og lossingen kan begynne.
Representanter fra kunden St1 kommer om bord for å markere milepælen sammen med mannskap og rederi.
Kaptein Arne Hermundsli (i midten) tar imot representanter fra St1, Equinor, AET Tankers og OSM Thome på broen om bord på «Eagle Balder».
– Vi er svært heldige som har Equinor som partner i dette markedet, sier Henrikki Talvitie, styreleder i St1. – De siste årene har energimarkedet vært som en berg-og-dalbane. Først kom pandemien, deretter energikrise og geopolitisk uro. I et slikt marked blir stabile leveranser og godt samarbeid helt avgjørende. Vi er svært fornøyde med samarbeidet med Equinor, sier han.
Konsernsjef i ST1, Timo Jokinen, stemmer i:
– Equinor er svært gode å samarbeide med. Vi har tett kontakt både med tradingmiljøene og logistikkorganisasjonen, og logistikken fungerer veldig bra. Det gjør driften mer forutsigbar for oss som er et relativt lite selskap med et lite raffineri, sier han.
– Vi arbeider kontinuerlig med å optimalisere driften ved raffineriet. Derfor bruker vi mye råolje fra Nordsjøen. Gullfaks er en kvalitet som passer svært godt for oss, sier han.
Gullfaks: ‘champagnen blant oljer’
Vi anbefaler ikke at du drikker den, men oljetypen fra Gullfaks omtales av enkelte i bransjen som en slags «champagne» blant råoljer på grunn av kvaliteten og gassinnholdet.
Gullfaks produserer en lett råolje med lavt svovelinnhold — en kvalitet raffineriene gjerne omtaler som «sweet crude». Oljen er ettertraktet fordi den gir høyt utbytte av produkter som bensin, diesel og flydrivstoff, og samtidig fungerer godt i blanding med andre råoljer.
Energi er grunnleggende for hvordan samfunnet fungerer. Olje er fortsatt avgjørende for transport, industri og vareflyt. Det er den virkeligheten vi lever i.
Timo Jokinen
CEO, St1
Usynlige — helt til de ikke er der lenger
– Energi betyr enormt mye for samfunnet. Olje er fortsatt avgjørende for transport, industri og vareflyt. Det er realiteten, sier Timo Jokinen i St1.
Oppvarming, transport, klær, plast og medisinsk utstyr. Mye av hverdagslivet vårt begynner fortsatt med olje og gass fra Nordsjøen — som energi, råstoff og en del av infrastrukturen moderne samfunn bygger på.
De fleste av oss tenker sjelden over hvordan oljen fraktes fra havfeltene til raffineriene langs Europas kyster. Men døgnet rundt går bøyelasterne i skytteltrafikk mellom norsk sokkel og kontinentet. Først når forsyningslinjene trues og energiprisene stiger, blir de synlige for resten av oss.
Oljelast nummer 5000 fra Gullfaks markerer derfor ikke bare en milepæl for feltet, men også for Norges rolle som stabil energileverandør til Europa. I en tid preget av geopolitisk uro fortsetter lastene fra Nordsjøen å være en del av energiflyten samfunnet vårt fortsatt er avhengig av.
Takk til kaptein og mannskap på «Eagle Balder», samt ansatte og ledelse i AET, OSM Thome og St1 for bistand og medvirkning til denne saken.
Abonner på magasinhistoriene våre
Abonner på magasinhistoriene våre og møt menneskene bak ideene – og utforsk historiene bak overskriftene. Du vil motta nye historier på e-post og du kan melde deg av når som helst.