CCS: Karbonfangst og -lagring — Slik kan vi oppnå netto null


Klimaendringer er en global utfordring som påvirker land og økonomier over hele verden, og som krever betydelige reduksjoner i utslippene av klimagasser på tvers av mange sektorer.
Fornybar energi vil spille en sentral rolle i avkarboniseringen av energisystemet. I flere industrielle prosesser og verdikjeder kan imidlertid ikke utslippene fjernes med elektrifisering alene – det vil også være behov for andre tiltak.
Karbonfangst og -lagring (CCS) innebærer at CO₂ fanges ved utslippskilden og lagres trygt og permanent under bakken. Dette er en av teknologiene som kan redusere utslipp fra kilder der utslippene i seg selv er vanskelige å unngå, og slik bidra til et mer bærekraftig energisystem.
CO2 fanges ved utslippskilden: kraftproduksjon, industri, avfall
CO2 transporteres med skip eller rørledning til injeksjonsanlegget
CO2 injiseres og lagres trygt på store dyp, typisk mer enn 1 kilometer

Equinor bygger videre på nesten 30 års erfaring med vellykket CO2-lagring offshore i Norge. Vi er allerede en av de største CCS-operatørene på verdensbasis, og vi har ambisjoner om å utvikle ytterligere lagringslisenser på norsk sokkel. Vi har som mål å bygge ut en rørledningsbasert infrastruktur som kan bidra til betydelige kostnadsreduksjoner for CCS-verdikjeder.
Vi har drevet teknologiutvikling og CO2 lagring offshore i nær 30 år
CO2 injiseres og lagres trygt mer enn 1000 meter under havbunnen
Et årtusen med norske CO2-utslipp kan potensielt lagres på norsk sokkel

Under den norske havbunnen er forholdene perfekte for å lagre CO2 som Norge – og Europa – må bli kvitt. Nå legges planene for et rør som kan frakte CO2 fra Europa til Norge.
CO2 skilles fra naturgass eller kjemiske prosessstrømmer, eksosgasser eller til og med luft, og lagres deretter permanent.
Den fangede CO2en komprimeres, gjøres flytende og pumpes dypt ned i undergrunnen for å isolere klimagassen fra atmosfæren.
For å dekarbonisere industrier og energisystemet generelt er det nødvendig å ta inn all tilgjengelig teknologi, inkludert fornybar energi, rent hydrogen og CCS. Mens noen sektorer er lettere å avkarbonisere, er andre mer komplekse.
Gapet mellom hva det koster å slippe ut CO2 og hva det koster å implementere CCS, blir mindre etter hvert som kostnadene ved å slippe ut CO2 øker, og dermed forbedres den økonomiske begrunnelsen for CCS.
1996
Første dedikerte CO2-lagring på Sleipner-feltet utenfor norskekysten. Opereres av Equinor.
2008
Andre industrielle CO2-lagring i Europa på Snøhvit-feltet, offshore Norge. Opereres av Equinor.
2020
26 kommersielle CO2-lagringsanlegg i drift globalt med en total kapasitet på rundt 40 millioner tonn per år (GCCSI, 2020)
Å utnytte vår FoU- og innovasjonsevne vil være nøkkelen til å utvikle nye energiløsninger til en akseptabel kostnad. Vi fokuserer på alternativer for å opprettholde konkurranseevnen til olje og gass i en fremtid med lavkarbon, med innsats innen lagring og utnyttelse av CO2, dekarbonisering av naturgass gjennom hydrogenverdikjeder og løsninger for transport av drivstoff med lavt karbon. Vi utforsker også synergier mellom fornybar energi og olje- og gassverdikjeder.
I august 2023 kjøpte Equinor en eierandel på 25 prosent i Bayou Bend CCS LLC, som er godt posisjonert til å bli et av de største amerikanske karbonfangst- og lagringsprosjektene langs kyten i Sørøst-Texas.
CO2 vil bli lagret 2,5 km under havbunnen, trygt og permanent.
Northern Lights vil i første omgang ha en lagringskapasitet på ca. 1,5 millioner tonn CO2 per år.

Northern Lights-prosjektet er en del av det norske fullskala CCS-prosjektet Langskip som fanger CO2 fra industrielle kilder, transporterer den med skip til Vest-Norge, og fører den via rørledning til permanent lagring offshore i Nordsjøen.

Equinor er partner i Northern Endurance Partnership (NEP), som utvikler infrastruktur for transport og lagring av CO₂ for Storbritannias East Coast Cluster. Prosjektet muliggjør avkarbonisering av industrien i Teesside og Humber regionene.

Siden 1996 har vi fanget CO2 fra naturgassen på det Equinor-opererte Sleipner-feltet i norsk del av Nordsjøen. Mer enn 19 millioner tonn CO2 er lagret i en saltholdig formasjon 1 km under havbunnen.

Teknologisenteret Mongstad (TCM) er verdens største testanlegg for CO2-fangstteknologier, lokalisert ved et av Norges største industrianlegg, Mongstad i Hordaland. Kunnskapen tilegnet fra TCM-anlegget vil være en viktig bidragsyter til utviklingen av karbonfangstteknologi.
Vi har flere tiårs erfaring fra CCS-prosjekter av ulik størrelse, der teknologien er modnet fra forsknings- og utviklingsstadiet til drift. Dette gir oss en ledende posisjon der vi kan bidra til å gjøre karbonfangst og -lagring lønnsomt.
Gjennom å dele forskning og kompetanse med forskningsinstitusjoner, akademia, andre selskaper og myndighetene bidrar vi også til videreutvikling av CCS globalt.
Det Equinor-opererte Snøhvitfeltet i norsk sektor av Barentshavet leverer gass til verdens første LNG-anlegg med CO2-fangst og -lagring.
Gassfeltet In Salah er så langt det eneste prosjektet utenfor Norge der vi har bidratt til å fange og lagre CO2. Da prosjektet ble stanset i 2011 på grunn av kapasitetsbegrensninger i den geologiske strukturen, hadde 3,86 millioner tonn CO2 blitt lagret i undergrunnen.
Karbonfangst- og lagring (CCS) er en teknologi som kan fange omtrent 95 prosent av karbondioksidutslippene (CO2) som produseres gjennom bruk av fossilt brensel i produksjon av elektrisitet og industriprosesser, noe som forhindrer karbondioksidet i å gå ut i atmosfæren. Deretter lagres gassen permanent under bakken.
For å lære mer om CCS- og CCUS-teknologien, hvordan den fungerer, og hvordan den kan anvendes, se lenkene til aktuelle nettsider her.
Karbonfangst og -lagring (CCS) er en av de få teknologiske løsningene som kan bidra til en betydelig reduksjon i utslippene fra industrivirksomhet basert på kull- eller gasskraft, og holde CO2 som ellers ville forverret klimaendringene borte fra atmosfæren.
Bruk av CCSi sement- og stålindustrien kan også gi viktige bidrag, siden denne sektoren står for 14 % av verdens CO2-utslipp.
Teknologiutvikling innen bioenergi med karbonfangst og -lagring (BECCS) kan gjøre BECCS til en negativ utslippsteknologi. Ved å utvinne bioenergi fra biomasse og fange og lagre karbonet kan vi fjerne historiske CO2-utslipp fra atmosfæren.
CCS vil stå sentralt når det gjelder å avkarbonisere for eksempel sement- og stålindustrien, hvor selve produksjonen fører til store CO2-utslipp, og også andre typer industri.
CCS består av tre hovedfaser: Fangst av CO2 ved kilden, komprimering av gassen for transport, og deretter injisering dypt nede i en bergformasjon på et nøye utvalgt og trygt sted for permanent lagring.
Fangst: Separasjon av CO2 fra andre gasser som produseres ved store prosessanlegg som kull- og gasskraftverk, stålverk, sementfabrikker og raffinerier.
Transport: Når CO2-gassen er separert, blir den komprimert og transportert via rørledning, lastebil, skip eller andre metoder til et egnet sted for geologisk lagring.
Lagring: CO2 blir injisert dypt nede i underjordiske bergformasjoner, vanligvis på rundt en kilometers dyp eller mer.
Energi fra fossilt brensel som kull, olje og naturgass frigjøres i forbrennings- og konverteringsprosessen, noe som også fører til utslipp av CO2 som biprodukt. CO2 er også et biprodukt fra produksjon og rensing av naturgass.
Det finnes tre hovedmetoder for CO2-fangst: før forbrenning, etter forbrenning, og etter forbrenning med oxyfuel.
Equinor har drevet utvikling av teknologi i over 20 år for å gjøre dette mulig, og vi deltar i mer enn 40 forskningsprosjekter om karbonfangst- og lagring.
Havbunnen utenfor kysten av Norge er godt egnet for lagring av CO2, og vi kan potensielt lagre en mengde gass som tilsvarer 1000 år med norske utslipp under Nordsjøen.
Karbondioksid, eller CO2, finnes naturlig i jordens atmosfære. Som navnet tilsier, består den av én del karbon og to deler oksygen. Den forekommer som oftest som gass, og er inert og ikke-skadelig for mennesker i lave konsentrasjoner. Tørris er karbondioksid i fast tilstand.
Karbondioksid er et biprodukt av åndedrett og utånding i alle aerobe organismer, som dannes i forråtnelse av organiske materialer, og fra forbrenning av tre og andre organiske materialer, samt fossile brensler som kull, torv, olje og naturgass. Naturlige kilder til CO2 inkluderer bl.a. vulkaner, varme kilder og geysirer.
For mye CO2 bygger seg opp i atmosfæren som resultat av forbrenning av fossile brensler, og dette har en varmende effekt som endrer jordens klima. Dette fenomenet kalles drivhuseffekten.
Klimagasser er gasser som bidrar til klimaendringer ved å fange varme, som glasset i et drivhus. Gassene tar opp solenergi og holder varmen nær jordens overflate, i stedet for å la den slippe ut i verdensrommet. Denne varmefangsten er kjent som drivhuseffekten. De vanligste og mest potente klimagassene er karbondioksid, metan, lystgass og visse industrigasser.
Ekstremvær, tørke, forstyrrelser i matforsyningen og flere skogbranner er effekter av klimaendringer forårsaket av klimagasser. Klimaendringer er betegnelsen forskere bruker for å beskrive de komplekse endringene som drives av for høye konsentrasjoner av klimagasser som påvirker klodens vær- og klimasystemer.
Så godt som alle sektorer i verdensøkonomien, fra industri til jordbruk og transport til kraftproduksjon, bidrar til utslipp av klimagasser til atmosfæren. Derfor må samtlige bransjer utvikle seg bort fra fossilt brensel hvis vi skal unngå de verste effektene av klimaendringer. Land over hele verden erkjente denne virkeligheten med Paris-klimaavtalen i 2015.
Teknologiene for å redusere klimagassutslipp inkluderer blant annet å erstatte fossile brensler med fornybare kilder, øke energieffektiviteten, motvirke karbonutslippene ved å legge avgifter på dem og fange CO2 fra kraftverk og fabrikker.
CCS er en velprøvd teknologi som har blitt brukt kommersielt i fire tiår og har blitt brukt i kommersiell skala i flere land. Equinor har utviklet vellykkede overvåkingsprogrammer gjennom 25 års CCS-erfaring, som viser at CO2 kan lagres trygt under havbunnen. Northern Lights-prosjektet har ytterligere demonstrert sikkerheten og effektiviteten til CCS-teknologi.
Trygt og permanent lagret dypt under jorden
Lagring av CO2 bruker de samme mekanismene som har holdt olje og naturgass fanget under jorden i millioner av år. CO2 lagres på dypere enn 1 km. Det injiseres i saltvannsformasjoner egnet for lagring eller i uttømte olje- og gassreservoarer. Lagring av CO₂ under overflaten krever to nøkkelelementer: tilstedeværelse av en porøs og permeabel lagringssteinformasjon og en bergart over som forsegler den. En passende formasjon må danne en "felle" med fjellet. Strukturene som holder CO₂ på plass er svært lik de i olje- og gassfelt, hvor hydrokarboner har holdt seg lagret i mange millioner år.