skip to content
Johan Sverdrup
Hywind Tampen vindpark forsyner Gullfaks- og Snorre-feltene med elektrisitet. Foto: Ole Jørgen Bratland

Elektrifisering på norsk sokkel

Elektrifisering er et sentralt virkemiddel i Equinors strategi for å redusere utslipp og styrke konkurransekraften til norsk olje og gass. Ved å erstatte fossile energikilder med elektrisitet, kutter vi systematisk CO₂-utslipp fra vår virksomhet, samtidig som vi bidrar til Europas energisikkerhet og skaper langsiktige verdier for det norske samfunnet gjennom fortsatt produksjon av olje og gass med lave produksjonsutslipp.

Johan Sverdrup-feltet
Johan Sverdrup har noen av de laveste CO₂-utslippene blant oljefelt i verden.
Oppdatering i porteføljen:

Elektrifiseringsprosjektene på Halten og Snorre legges bort på grunn av for høye kostnader

Equinor orienterte i oktober 2025 Energidepartementet om at vi vil anbefale partnerskapene å videreføre Grane-Balder energiprosjekt, og ikke videreføre arbeidet med å elektrifisere Halten- og Snorre-områdene.

Bakgrunnen for dette er manglende lønnsomhet og høy tiltakskost i disse prosjektene, påvirket av generell kostnadsøkning i industrien og usikkerhet rundt politisk støtte til tiltakene. Elektrifisering er fortsatt et viktig verktøy, men må balanseres mot økonomisk bærekraft og langsiktig verdiskaping.

Effekt på utslippsmålene

Siden 2015 har Equinor redusert egne utslipp med over 30 prosent, hovedsakelig gjennom energieffektiviseringstiltak og elektrifisering. Prosjektene vi har gjennomført og gjennomfører er lønnsomme, og bidrar til konkurransekraft for olje og gass fra norsk sokkel, forlenget levetid for feltene våre og dermed til arbeidsplasser og ringvirkninger i tiår fremover.

Olje- og gassindustrien er i rute med å redusere utslippene fra norsk sokkel med over 40 % (sammenlignet med 2005) – i tråd med ambisjonen industrien lanserte i 2020. Dersom olje- og gassindustrien fullfører Grane-Balder-energiprosjektet, vil utslippene fra Equinor-opererte anlegg på norsk sokkel være redusert med 45 % i 2032.

Equinors ambisjon om 50 % utslippsreduksjon av egne utslipp fra global produksjon innen 2030 ligger fast, i tråd med Equinors energiomstillingsplan. Equinor vurderer fortløpende tiltak for å redusere utslipp fra virksomheten.

Hva har Equinor gjort innenfor elektrifisering?

Allerede i 1996 ble Troll A den første plattformen på norsk sokkel som ble elektrifisert.

Gjøa-feltet ble elektrifisert helt fra begynnelsen av i 2010. Som utbyggingsoperatør la Equinor en 100-km lang kabel fra Mongstad ut til Gjøa-feltet, noe som var verdens lengste kabel med vekselstrøm på den tiden.

Johan Sverdrup-feltet er elektrifisert ved hjelp av kraft fra land, noe som har bidratt til de rekordlave utslippene fra produksjonen. Johan Sverdrup, som startet produksjonen i 2019, har CO2-utslipp på kun 0,67 kilo per fat, sammenlignet med et gjennomsnitt på rundt 9 kilo på norsk sokkel og 15 kilo globalt.

I 2018 ble Martin Linge klargjort for elektrifisering gjennom legging av en 163-km lang kabel fra Kollsnes. Produksjonen fra Martin Linge-feltet begynte i 2021.

I 2023 ble Gullfaks og Snorre forsynt med vindkraft fra pionerprosjektet Hywind Tampen, verdens største flytende havvindpark.

Senere har alle plattformene på Utsirahøyden blitt koblet til kraft fra land, inkludert Gina Krog (2023), Sleipner feltsenter og Gudrun (begge i 2024).

Plattformene Troll B og Troll C ble delvis elektrifisert i 2024, og målet er at Troll C vil være fullelektrifisert i 2027.

Oversikt over elektrifiseringen av Utsirahøyden
Oversikt over elektrifiseringen av Utsirahøyden

Godkjente prosjekter i utføringsfasen

Prosjektet Oseberg gass fase 2 og kraft fra land (OGP) består av delvis elektrifisering av Oseberg Feltsenter og Oseberg sør, samt installasjon av en ny kompressormodul på feltsenteret. Myndighetene godkjente prosjektet i 2022. Planlagt ferdigstillelse er utsatt fra 2026 til slutten av 2027 på grunn av økt leveringstid av nye transformatorer som ble ødelagt i en brann på Hitachis fabrikk i Finland i 2023 og forsinkelse knyttet til økt kompleksitet. Prosjektet kan redusere CO2-utslippene med 300 000 tonn per år.

Myndighetene godkjente i 2023 Snøhvit Future-prosjektet for framtidig drift av Snøhvit og Hammerfest LNG, med noen vilkår. Godkjenningen innebærer landkompresjon fra 2028 og elektrifisering av anlegget fra 2030. Prosjektet er beregnet å spare årlige CO2-utslipp på 850 000 tonn.

Prosjektet for å elektrifisere OKEA-opererte Draugen- og Equinor-opererte Njord-plattformene ble godkjent av myndighetene i 2023. Utslippskuttene er beregnet til henholdsvis 180 000 og 120 000 tonn CO2 per år.

Hva gjenstår?

Prosjekter i utviklingsfasen

Grane-Balder energiprosjekt er en samlet løsning som muliggjør produksjon av gass, øker og akselerer produksjon av olje og kutter utslipp fra de tre innretningene Grane, Jotun og Ringhorne. Prosjektet vil framskynde produksjon av gass gjennom eksport av injisert gass fra Grane-reservoaret til eksisterende importrørledning. Samtidig vil elektrifisering av Grane- og Balder-feltene redusere utslippene og lage grunnlag for lengre levetid på feltene. Det planlegges en transformatorstasjon på Haugalandet og kraftkabel fra Gismarvik til Granefeltet og videre til Balderfeltet. Det planlegges også bygging av en ny plattform (Grane B), som vil være et knutepunkt for utstyret relatert til elektrifisering, med gangbro til eksisterende Grane-plattform. Grane er operert av Equinor, mens Balder er operert av Vår Energi. Prosjektet har reservert 120 MW i kraftnettet og kan redusere CO2-utslippene med om lag 380 000 tonn CO2 per år.

Prosjektet er foreløpig i en tidlig fase og det gjenstår mye arbeid før endelig investeringsbeslutning eventuelt kan tas av partnerskapet sent i 2026. En tidsplan for prosjektgjennomføring vil først foreligge da. Deretter må myndighetene godkjenne prosjektet.

Prosjektene som ble varslet lagt bort i oktober 2025:

  • Delvis elektrifisering av installasjoner på Haltenbanken omfatter nettilknytning, strømkabel fra land (Tømmervika, Abelvær) og modifikasjoner på de Equinor-opererte plattformene Heidrun, Åsgard B og Kristin. Prosjektet hadde en reservasjon på 135 MW fra Statnett, med en potensiell årlig utslippsreduksjon på om lag 440 000 tonn CO2.
  • Delvis elektrifisering av Snorre A og B med strøm fra land. Prosjektet omfattet nettilknytning, strømkabel fra land (Djupavika, Svelgen) til Snorre A og videre til Snorre B, samt modifikasjoner på installasjonene. Prosjektet ble tidligere kalt Tampen, og omfattet også Gullfaks. Prosjektet hadde en 180 MW kapasitet i kraftnettet på vilkår, nedjustert til 90 MW etter at Gullfaks ble tatt ut av prosjektet. Potensiell utslippsreduksjon var beregnet til om lag 270 000 tonn CO2 per år.