Først, størst og dypest
Aasta Hansteen er den første spar-plattformen på norsk sokkel – og den største i verden. Fra topp til tå måler plattformen 339 meter – høyere enn Eiffeltårnet. Den har et vertikalt sylindrisk skrog som er forankret til havbunnen (spar-plattform) og er altså en flytende installasjon.
Da den 70 000 tonn tunge plattformen ble tauet til feltet i april 2018, var det det største slepet på norsk sokkel siden Troll A i 1995.
Aasta Hansteen-plattformen er ankret opp på rundt 1300 meters dyp i Vøringområdet i Norskehavet. Dette gjør det til den dypeste feltutviklingen på norsk sokkel.
Tre funn ble til fire
Aasta Hansteen-feltet omfattet opprinnelig de tre funnene Luva (1997), Haklang og Snefrid Sør (1998). Plan for utbygging og drift ble overlevert myndighetene i januar 2013 og i juni samme år ble utbyggingen godkjent av myndighetene. I 2015 ble det gjort et nytt funn i området, Snefrid Nord, som også ble del av utbyggingen og startet å produsere mot slutten av 2019.
Samlede reserver for Aasta Hansteen og Snefrid Nord er anslått til 55,6 milliarder standard kubikkmeter (Sm3) gass og 0,6 million Sm3 kondensat. Det tilsvarer 353 millioner fat oljeekvivalenter.
Mer i vente
Aasta Hansteen regnes som en mulig vert for nærliggende funn etter at feltet har gått av platåproduksjon.
I november 2022 leverte Equinor på vegne av partnerne inn plan for utbygging og drift (PUD) for gassfunnet Irpa (tidligere Asterix) til Olje- og energidepartementet. Irpa-funnet planlegges bygget ut med tre brønner og en 80-km lang rørledning til Aasta Hansteen.
Polarled
Polarled er den 482 kilometer lange gassrørledning fra Aasta Hansteen-feltet til Nyhamna i Møre og Romsdal. Rørledningen ble godkjent samtidig med plan for utbygging og drift av Aasta Hansteen i 2013. Rørledningen var ferdig installert i september 2015, og fungerer som eksportløsning for gass fra Aasta Hansteen og andre felt i Norskehavet. Rørledningen er tilrettelagt for tilkobling av framtidige funn i området.