Equinor, Ungt EntreprenÞrskap og studentorganisasjonen FRAM ved NTNU inviterer til Innovasjonssprint. En kveld for deg som er nysgjerrig pÄ innovasjon, men som ikke nÞdvendigvis gÄr rundt med den store idéen i lomma.
Den 17. februar pĂ„ Gruva pĂ„ NTNU kan du komme alene eller sammen med dine studievenner for en moro kveld med fokus pĂ„ nysgjerrighet og innovasjon. Du trenger ikke Ă„ vĂŠre grĂŒnder eller entreprenĂžr for Ă„ delta, her er det rom for alle.
Programmet er under utvikling og de pÄmeldte vil fÄ beskjed i god tid om oppmÞte og program.
Praktisk informasjon
Hvor melder jeg meg pÄ:
Velg problemstilling og meld deg pÄ her (se casene lenger ned).
Hvem kan delta?
Alle studenter i Trondheim.
Kan jeg melde meg pÄ alene?
Du kan melde deg pÄ alene eller i grupper pÄ inntil fem personer.
Er det en venteliste jeg kan melde meg opp pÄ?
Om arrangementet er fullt, sÄ kan du melde deg pÄ venteliste her: innovate@equinor.com.
Er arrangementet gratis?
Arrangementet er gratis og det vil ogsÄ vÊre gratis mat og drikke under arrangementet.
Kan jeg melde meg av?
Send e-post til innovate@equinor.com om du Þnsker Ä melde deg av, sÄ gÄr din plass til neste pÄ ventelisten.
Problemstilling #1 - Kunstig intelligens - helsetjenester
Hvordan kan kunstig intelligens brukes til Ă„ gjĂžre helsetjenester i smĂ„ lokalsamfunn mer tilgjengelige â uten Ă„ samle inn eller lagre mer persondata enn nĂždvendig?
Mange smÄ kommuner har fÄ fastleger, lange avstander til nÊrmeste legevakt og begrenset tilgang pÄ spesialister. Dette gjÞr at pasienter mÄ vente lenge pÄ hjelp eller reise langt for Ä fÄ vurderinger som kunne vÊrt gjort tidligere. Samtidig Þker presset pÄ helsepersonell, som mÄ hÄndtere flere oppgaver pÄ kortere tid. Kunstig intelligens kan for eksempel brukes til Ä sortere henvendelser, gi rÄd om egenmestring, stÞtte helsepersonell i vurderinger eller gjÞre det lettere Ä fÞlge opp kronisk syke pasienter. Utfordringen er Ä utvikle lÞsninger som gir reell stÞtte uten Ä samle inn mer informasjon enn nÞdvendig eller skape utrygghet rundt hvem som har tilgang til sensitive helseopplysninger. I denne oppgaven kan dere utforske tjenester rettet mot pasienter, pÄrÞrende eller helsepersonell, men dere mÄ hele tiden ta hensyn til bÄde nytteverdi, personvern og tillit.
Se Helsedirektoratets arbeid med kunstig intelligens i helsetjenesten og offentlig KI-veiledning pÄ Helsenorge: https://www.helsedirektoratet.no/digitalisering-og-e-helse/kunstig-intelligens/offentlig-ki-tjeneste-for-helserelaterte-sporsmal
Problemstilling #2 â Teknologi/IoT â Energi og bygg
Hvordan kan sensorer og IoT-data brukes til Ă„ redusere energiforbruket i offentlige bygg eller studentboliger, og samtidig engasjere brukerne? Kan dere lage et system som gjĂžr det lett Ă„ se hvor det slĂžses, foreslĂ„r konkrete tiltak eller automatisk justerer innstillinger â uten at det oppleves som plagsomt, overvĂ„kende eller vanskelig Ă„ forstĂ„?
Offentlige bygg, universitetsbygg og studentboliger bruker mye strĂžm til oppvarming, lys, ventilasjon og utstyr som stĂ„r pĂ„ selv nĂ„r det ikke er i bruk. Dette gir bĂ„de hĂžye kostnader og unĂždvendig belastning pĂ„ miljĂžet. Mange beslutninger tas i dag uten god innsikt i faktisk bruksmĂžnster: rom varmes opp selv nĂ„r de stĂ„r tomme, og ingen vet helt hvor energien âforsvinnerâ. Med sensorer og tilkoblede enheter kan man hente inn sanntidsdata om temperatur, belegg, luftkvalitet og strĂžmforbruk. Utfordringen er Ă„ omsette disse dataene til en lĂžsning som faktisk hjelper noen Ă„ handle smartere, for eksempel driftspersonell, studenter eller beboere. Behovet for bedre styring av energibruk i offentlige bygg og studentboliger er godt dokumentert, blant annet gjennom norske studier av energidata fra offentlige bygg, se f.eks.:
- https://businessnorway.com/solutions/iot-solutions-reduces-energy-consumption-in-buildings
- https://www.nature.com/articles/s41597-025-04708-3
Problemstilling #3 â Trygge tjenester for eldre
Hvordan kan vi utvikle lĂžsninger som hjelper eldre med Ă„ bruke digitale tjenester trygt, uten at det blir for komplisert eller teknisk krevende for dem?
Mange viktige tjenester har blitt digitale: bank, offentlige skjema, helseinformasjon og kommunikasjon med familie og venner. For mange eldre kan dette oppleves utrygt og forvirrende, spesielt nĂ„r de stadig hĂžrer om svindel, falske SMS-er og e-poster, eller ser varsler de ikke forstĂ„r. Ofte er lĂžsningene laget med utgangspunkt i teknisk erfarne brukere, og det blir forventet at man âbare forstĂ„râ hva som er trygt Ă„ gjĂžre. Resultatet kan bli at noen lar vĂŠre Ă„ bruke tjenester de kunne hatt stor nytte av, eller at de tar sjanser de ikke selv ser risikoen ved. I tillegg viser forskning pĂ„ digital inkludering i Norge at mange eldre opplever usikkerhet og barrierer i mĂžte med digitale tjenester, til tross for at stadig flere tjenester blir heldigitale. I denne utfordringen skal dere utforske hvordan teknologi kan senke terskelen for trygg bruk: det kan vĂŠre visuelle forklaringer, stĂžtte fra pĂ„rĂžrende, enkle kontrollsjekker, veiledning steg for steg eller lĂžsninger som oppdager og varsler om mistenkelig aktivitet. MĂ„let er Ă„ kombinere trygghet med enkelhet, slik at eldre fĂ„r mer mestringsfĂžlelse og mindre frykt nĂ„r de bruker digitale tjenester.
Noen kilder:
- https://ehealthresearch.no/en/news/2022/doing-social-and-digital-inclusion
- https://www.oslomet.no/en/research/featured-research/norway-leading-digitalization-not-everyone-benefitting
Problemstilling #4 - Rekruttering â rettferdig vurdering av sĂžkere
Hvordan kan en digital lÞsning bidra til at jobbsÞkere med ulik bakgrunn fÄr vist fram kompetansen sin pÄ en mer rettferdig og inkluderende mÄte? Hvordan kan dere lage et verktÞy, en tjeneste eller en metode som oppleves rettferdig, motiverende og lett Ä ta i bruk for begge parter, og som ikke lÄser seg til én bestemt bransje eller utdanningstype?
Norsk og europeisk arbeidslivspolitikk legger stor vekt pÄ likebehandling og ikke-diskriminering i arbeidslivet, og peker blant annet pÄ at rekrutteringsprosesser skal vÊre fri for diskriminering og Äpne for personer med ulik bakgrunn; https://nlsnorwayrelocation.no/your-right-to-equal-treatment-in-the-workplace-in-norway/
I mange ansettelsesprosesser vektlegges CV, karakterer og tidligere stillinger svÊrt tungt. Dette kan gjÞre det vanskelig for nyutdannede, folk som har byttet retning, eller de som har erfaring fra frivillighet, omsorgsarbeid eller uformelle prosjekter Ä bli tatt pÄ alvor. Samtidig har arbeidsgivere begrenset tid til Ä lese sÞknader og vurdere kandidater grundig.
Teknologi gir nye muligheter for Ă„ vise fram hva man faktisk kan, gjennom prosjektportefĂžljer, praktiske oppgaver, videoer, simuleringer eller strukturerte tester. Utfordringen er Ă„ lage en lĂžsning som bĂ„de hjelper kandidater med ulik bakgrunn Ă„ lĂžfte fram sine styrker og gjĂžr det enklere for arbeidsgivere Ă„ se forbi tradisjonelle âfilterâ. Noen store selskaper setter fokus pĂ„ dette, eksempelvis Jotun: https://www.jotun.com/ww-en/about-jotun/sustainability/social/diversity-and-inclusion-in-jotun-norway
Problemstilling #5 - Undervisning og lĂŠring â gruppearbeid og Eksperter i Team i hĂžyere utdanning
Hvordan kan teknologi brukes til Ă„ gjĂžre gruppearbeid i hĂžyere utdanning â for eksempel i tverrfaglige opplegg som Eksperter i Team ved NTNU â mer engasjerende og rettferdig, slik at alle gruppemedlemmer fĂ„r bidra pĂ„ sin mĂ„te?
Gruppearbeid er en sentral del av hÞyere utdanning, bÄde for Ä trene samarbeid, prosjektarbeid og problemlÞsning. Ved NTNU er dette sÊrlig tydelig i Eksperter i Team (EiT), der studenter fra ulike studieretninger jobber sammen om komplekse, samfunnsrelevante utfordringer. Mange studenter rapporterer at slike opplegg gir verdifull erfaring, men ogsÄ at det kan vÊre krevende: noen gjÞr mye mer arbeid enn andre, noen faller ut underveis, og det kan vÊre vanskelig bÄde for gruppen og faglÊrere/veiledere Ä ha oversikt over hvordan alle bidrar. En nyere studie av masterstudenter i Norge viser at spesielt nettbasert gruppearbeid preges av fravÊr, tidskollisjoner og ulike prioriteringer, noe som gjÞr det vanskelig Ä fÄ jevn innsats og godt samarbeid til Ä fungere: https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC12466073/
Samtidig har studentene ulike timeplaner, arbeidsformer, faglige styrker og grader av digital erfaring. De bruker ofte mange forskjellige verktÞy for kommunikasjon, dokumentdeling og planlegging, som ikke nÞdvendigvis fungerer godt sammen. Dette kan gjÞre det vanskelig Ä fÄ til god flyt i arbeidet og Ä skape en opplevelse av rettferdighet og felles eierskap til resultatet.
Viktige utfordringer i denne sammenhengen er:
- Hvordan kan lÞsningen hjelpe grupper med Ä fordele roller og oppgaver pÄ en mÄte som utnytter ulike styrker?
- Hvordan kan verktÞyet bidra til Ä synliggjÞre innsats og fremdrift uten at det oppleves som overvÄkning?
- Hvordan kan man stÞtte ulike mÄter Ä bidra pÄ (faglig innhold, organisering, visualisering, testing, formidling) og samtidig gi faglÊrere/veiledere et bedre grunnlag for vurdering?
Utfordringen er Ă„ designe en lĂžsning som oppleves som en stĂžtte for studentene, ikke som nok et kontrollsystem, og som kan brukes i tverrfaglige undervisningsopplegg som EiT â men ogsĂ„ overfĂžres til andre typer gruppearbeid i hĂžyere utdanning.